Det var en travel uke for deltagere og lagledere under Middelhavscup og VM i Cazalis, sør for Bordeaux. De fleste dagene startet man før det var lyst og vi kom tlbake etter mørkets frembrudd.
Elisabeth Kallevig hadde fått tak i et fantastisk hus, som vi hadde helt for oss selv.
Beliggenhet med naturskjønne omgivelser, god lufteplass for hunder, en idyllisk elv til å kjøle seg ned på varme dager, og fine rom med egne bad til deltagerne. Felleskjøkken og oppholdsrom s
amt fin uteplass med utepeis/-grill.
Og på toppen av det hele var det bare ca 15 min å kjøre til opprop med våre praktiske minibusser.
Når det attpåtil viste seg at vi hadde med oss et par skikkelige gourmetkokker, var rammen rundt deltagene upåklagelig.
Nattetemeraturen var ned mot 4-5 grader, og morgentåken lå de fleste dagene utover formiddagen. Men utpå dagen kunne temperaturen nærme seg 30 grader i skyggen i terrengene. Dette var svært utfordrende for hundene, og vi hadde med mye vann og våte håndklær for å kjøle dem ned.
En annen utfordring, var at dommerne forlangte at hundene startet med bjelle, og i den høye bregnevegetasjonen i underskogen, var det ikke lett å lokalisere hundene uten.
Dette førte til en desperat utesting av bjelletyper og trening på de norske hundene, som var uvante med dette. Noen festet bjellen bakerst på jaktdekkenet og andre på halsbåndet. Det gikk overraskende greit, men sterk lyd gjorde gjerne at hundene ikke hørte våre signaler.
Det var veldig tilfredsstillende å se at de norske hundene hevdet seg så godt, med bronsplassen til det britiske laget i Middelhavscupen som ukens høydepunkt.
Våre St. Hubertusdeltagere hadde ikke lette forhold og lyktes ikke helt med felling, men fikk høye poeng for presentasjon. Astrid W Ellefsen fikk hele 63 poeng uten å ha hatt sjanse på fugl.
Men også på VMs siste dag, ble det premier til de norske. P Asco klarte sin tredje premie for uken, med Bon, og KV Aron reddet æren til det kontinentale laget med Excellent. Dette er historisk, som den første norske kontinentale hund med denne premien i VM.
KV Lucilla gikk godt og hadde fuglearbeid som hadde holdt fint til 1 AK i Norge, men her er reglene anderledes. Med italiensk hoveddommer ble det eliminering da hun vinklet litt etter løpende fasan i reisen, og hadde en ny kort stand før fuglen ble reist på vingene. Hun skulle vært koblet og tatt tilbake for ny start sammen med makker da fuglen ikke lettet rett foran umiddelbart, så føreren får ta skylden for dette på seg.
De andre norske hadde ikke sjanse på fugl.
De premierte må gjennom apport i terrenget på fasan og vannapport på and på slutten av dagen. Anden blir kastet fra land og det blir skutt, men hunden må gjerne gå i skuddet, så det er en ganske enkel oppgave i varmen.
Banketten søndagskvelden ble en langdryg affære, der alle de gjeve pokalene ble utdelt. Det ble servert 5 retters middag, men vi var vel ikke så veldig imponerte av det franske kjøkken denne kvelden. Som vanlig var det franskmenn, italienere og portugisere som hentet det meste, men det danske kontinentale laget ble nr 3, danske Christine Due vant dameklassen i St. Hubertus, og svenske Jimmy Johansson ble nr 3 i herreklassen.
Tilbake til huset kl halv 2 om natten og opp igjen kl 6.30 for avreise for de fleste. Det virker som om flyreise nesten var like slitsomt som bil, da det ikke er enkelt å snirkle seg gjennom byråkratiet på de enkelte flyplasser med hund. Det tok over 13 timer hjem for u.t. med 3 fly og det var et kjør uten like for å nå tidsfrister på mellomlandingene.
Det må nevnes at Kjell Duedal gjør en fantastisk jobb som ambassadør for de norske hundene på kontinentet. Han dømte alle dagene og har gjennom sitt langsiktige arbeid fått stadig mer gjennomslag for å godta vår måte å føre på. Noen av dommerene er nå blitt skikkelig fasinerte av vår «nordic flush», der hunden reiser fuglen.
Deltagerne vil takke FKF og våre andre støttespillere for hjelpen til å gjennomføre Norges deltagelse i Middelhavscup og VM.
Anne Grete Langeland