Vi vet jo alle at det finnes en hel rekke forskjellige metoder for å lære fuglehunder ulike øvelser så som sitt, dekk, gå på plass, apport osv. Og ingen metode er feil så fremt den fører til et ønsket resultat, og at det er innenfor rammene av lovverket og dermed er etisk forsvarlig. Når det gjelder trening av hund finnes det ingen fasit. Vi må legge til rette for læring ut i fra hvert enkelt individ som vi skal lære opp.
Vi kan si det slik at hunder er like kun på ett punkt, og det er at alle er ulike! Derfor må vi evne å tilpasse oss hunden – ikke omvendt.
Som sagt finnes det en hel rekke forskjellige metoder for opplæring av fuglehunder, men hvordan skapes den «diffuse» gode relasjonen mellom eier og hund? Hvordan kan vi klare å sette oss selv i sentrum for hundens oppmerksomhet slik at den er opptatt av oss, og ikke alt mulig annet?
Start med valpen.
Ta med valpen alene på skogstur, og bare rusle rolig avgårde. La den tumle rundt i eget tempo og oppdage alt det spennende som finnes i naturen. Hjelp den over «skumle» bekker og rotvelter. Legg deg ned i lyngen med valpen i armkroken, sov sammen, fyr et bål, og del en matpakke. Vær til stedet når den søker deg. Vær opptatt av valpen, og ikke noe annet. Legg gjerne telefonen i lomma! Gi den øyekontakt når den søker deg slik at valpen får respons. Når den kommer løpende imot deg i yr glede, sett deg ned på huk, og kall på den, gi den ros og oppmerksomhet, og gjerne en godbit. Slik skapes god binding, og du oppnår «heltestatus» i valpens øyne.
Ta initiativet.
Sørg for at det er du som tar initiativet til meningsfylte aktiviteter som medfører noe positivt for hunden. Gi den dressur og opplæring, arbeidsoppgaver og opplevelser i styrt samhandling med deg. Det er via oss hunden får tilgang til alt det positive. Det er vi som tar de med på turer, lar de trekke på sykkel, snørekjører på ski, tar de med på en joggetur, og ikke minst bruker de på jakt. Det er vi som gir de mat, som tar vare på de, som setter på de et dekken når det kaldt, og som gir de godhet og omsorg. Det er vi som besitter alle ressursene!
Slik lærer hunden at det lønner seg for den å følge med på oss, og hva vi gjør.
Dette handler altså mye om LÆRING!
Men hva hvis hunden tar initiativ?
Her vil det alltid være en balansegang hvor mye vi skal følge opp hunden. Den skal for eksempel ikke få lov til å styre oss ved å stadig mase, og slik sett få viljen sin. Det kan fort føre til en stresset og masete hund. Men hvis hunden for eksempel dunker labben i den tomme vannskåla bør vi så absolutt reise oss opp og fylle på vann. Dette er jo en form for rapport, og et fint samarbeid eier – hund. Dessuten er det vel grunn til å tro at hunden er tørst, og da bør den jo få vann. Ved å følge opp hunden i gitte situasjoner vil vi styrke det gode samarbeidet, og dette vil vi få igjen for senere både på jakt og i daglivet. Hvis hunden aldri får respons vil den fort slutte med å henvende seg til oss.
Jakter hunden for oss?
Vi sier ofte at hunden skal jakte for oss. Men er det egentlig slik at hunden gjør det? Dessverre er det slik at hunden er en skikkelig egoist som kun er ute etter å legge forholdene best mulig til rette for seg selv. Hunden gjør det som lønner seg for den. Den har ingen tanke for hvordan vi har det. Det er nok ikke slik at når vi setter på hunden jaktdekkenet, og slipper den i terrenget så har den noen tanke for at den virkelig skal jobbe for oss, eller gjøre oss til lags som vi gjerne sier. Selv om vi liker å tro det. Dette er gammel «lærdom». Men vi kan lære hunden at det lønner seg for den å jakte sammen med oss. Da blir den premiert med at vi feller fugl for den. Og det skaper en god relasjon.
Sett hunden på timeplanen.
Når du kommer hjem fra jobb på ettermiddagen må hunden din ut. Utnytt denne tiden til å legge inn en liten dressurøkt, ta med deg en apportbukk og la hunden apportere et par tre ganger.
Gjør altså noe planlagt positivt sammen med hunden din. Det fører til en god relasjon hund – eier, og slik settes vi i sentrum for hundens oppmerksomhet.