I den senere tid har hundevelferd blitt satt på dagsorden av blant andre Norsk Kennel Klubb, og Mattilsynet. Det er selvsagt helt på sin plass. For hvem vil vel ikke at våre hunder skal ha et godt og innholdsrikt liv? Men hva innebærer god hundevelferd?
Vi i fuglehundmiljøet har fått noe kritikk for våre dressurmetoder, berettiget og uberettiget. De uheldige episodene skal vi ta tak i og vi tar avstand fra all dårlig behandling av våre fuglehunder. Men jevnt over opplever vi at fuglehundeeierne utøver et godt hundehold og ønsker kun det beste for sin hund.
Det er nødvendig å etablere seg som en god hundeeier – ikke gjennom frykt og unødig harde metoder – men ved å behandle hunden med omtanke og respekt. I et godt hundehold utøver hundeeier en kombinasjon av styring, kontroll, godhet og omsorg for sin hund. Og gir den tilstrekkelig aktivitet, og behandler den som en hund. Slik blir hunden trygg på eier og man lykkes med det viktige samspillet som kreves mellom jegeren og hans hund.
Utviklingen i samfunnet har imidlertid ført til at begrep som autoritet, konsekvens og bestemthet oppfattes som noe negativt. Slik er det ikke i naturen. Hunden er et flokkdyr og er avhengig av fastlagte regler og grenser for at den skal fungere i «flokken».
De kravene som stilles til en fuglehund er ekstreme sett i forhold til hundens nedarvede instinkter. En kan vanskelig tenke seg andre hundetyper hvor det settes like store krav. En ting er å trene med en hund på en dressur- eller agilitybane. Der vi har god kontroll på forsterkerne og vi jobber tett på hunden. Men vår arene er fjellet og skogen hvor vi ikke har de samme mulighetene til å kontrollere forsterkerne. Hunden utsettes her for en lang rekke fristelser hvor den skal adlyde – selv langt unna jegeren.
Galskap satt i system.
I hundebutikker selges det trillevogn for hund, og mange hunder bæres i veske. I noen land sendes det TV – programmer for hund. Hunden skal sitte å se på TV som et aktivitetstilbud! En «hundeekspert» uttalte at man måtte ikke si at hunden hadde lagt på seg så den hørte det. Da kunne hunden bli lei seg! En kjent hundeinstruktør og forfatter hevder at man kun skal gå 20 minutters tur med en 5 måneder gammel valp. Det er også blitt en utbredt oppfatning i mange hundemiljøer at man ikke skal si nei til hunden sin. Vi vet at hvis en hund får minimalt med mosjon og det ikke en gang er tillatt å si nei – da ber en om problemer.
Det avles hunder som ikke kan føde selv, hunder som har store pusteproblemer, det florerer med ulike atferdsproblemer som egentlig ikke er atferdsproblemer, men kun naturlig hundeatferd som er kommet ut av kontroll. Det skyldes at hunden ikke settes på timeplanen, den dresseres ikke, det bedrives ikke planlagt aktivitet med hunden, hunden får ikke tilstrekkelig utløp for sine iboende egenskaper, verken fysisk eller mentalt. Eier lar det bare skure å gå. Mange hunder er derfor understimulerte og da akkumulerer problemene. Det er særlig to egenskaper som da volder oss problemer, jaktinstinktet som omdirigeres til andre uønskede sysler og revirinstinktet i form av revirmarkering og revirforsvar.
Hva med fuglehundene?
Vi vet at det er lite med tilsvarende problemer blant våre raser og i vårt miljø. Så kan man jo spørre seg hvorfor? Dette skyldes at det jevnt over avles på testede, sunne og friske dyr som fungerer godt på jakt og i hverdagen. Slik blir det en naturlig seleksjon av velfungerende hunder. Og ikke minst fordi hundene blir brukt til sitt opprinnelige formål. De får dermed utløp for sin energi i styrt samhandling med eier. Vi vet også at hvis vi skal få nytte av vår jaktkamerat må vi legge ned en betydelig innsats i form av dressur og annet meningsfylt samkvem med hunden. Bare tenk på hva apporttrening innebærer. Hunden skal først sitte i ro, så skal den søke, finne apportobjekter, bringe disse inn til hundeeier og avlevere på en kontrollert måte. Dette er for hunden en avansert atferdskjede som krever mye. Og denne type trening er med på å etablere god samhandling hvor hunden lærer å utføre ulike oppgaver sammen med eier.
Og med den tradisjonelle dressurøvelsen; lineføring – På plass! og Sitt! – oppnår vi sosial tilhørighet og hunden lærer seg å bli styrt. Hunden skoleres altså for læring under nærkontakt med eier og hunden opplever at eier har kontroll.
Slik skapes det en sterk binding: Eier – Hund.
Vi har også lykkes godt med å kombinere de gode jaktegenskapene med et godt og funksjonelt eksteriør. Her er det de samme hundene som brukes til jakt som vises i utstillingsringen. Dette i motsetning til raser hvor de er delt i en brukstype og en showvariant.
Er det ikke flott å se en veltrent fuglehund i full fart innover fjellets vidder hvor den ligger på vinden i sin søken etter rypelukt? Er det ikke det som er livet for en hund? Å få bruke sine sanser og instinkter fullt og helt! Er det ikke nettopp det som er god hundevelferd? Dette står i sterk kontrast til den lille veskehunden. Den er også hundre prosent hund og rovdyr!
Hva sier lovverket og mattilsynet – hva er lovlig trening av hund?
Det er mye oppmerksomhet og mange diskusjoner om dressur og trening av hund. Det er positivt at hundevelferd settes på dagsorden. Imidlertid skaper det også en del usikkerhet om hva som er lovlig trening og hvor grensene går. Er det ikke lenger lov til å si nei til en hund? Jo, selvsagt er det det. Det er fremdeles også lov og fysisk ta tak i hunden. Lov om dyrevelferd av 2010 regulerer hva som er lov. Den inneholder prinsipper og bestemmelser for hvordan mennesker skal behandle tamme og ville dyr. Mattilsynet er tilsynsmyndighet og satt til å forvalte dyrevelferden i Norge. De har utarbeidet en veileder rettet mot hundeeiere (Tilsynsveileder hund) som finnes på Mattilsynets hjemmeside.
På forespørsel fra NJFFs fagavdeling, har Mattilsynet gitt en ytterligere redegjørelse for hva som regnes som vold mot hund i forbindelse med korrigering og befestning av lederskap. Seksjonssjef for dyrevelferd, Torunn Knævelsrud skriver følgende i en e-post datert 20. november 2015:
«Vold mot dyr» i § 14, må ses i sammenheng med «unødig lidelse» i dyrevelferdsloven § 3 og «ikke med hensikt påføres frykt, skade eller unødige påkjenninger og belastninger» i § 26. c. Det innebærer at det som er lov etter § 3 og § 26, ikke vil være ulovlig etter § 14. Dermed må det foretas en vurdering av om hunden gjennom håndteringen påføres en lidelse/ulempe, samt i hvilken grad dette veies opp av de formål som søkes ivaretatt. Formålet å «befeste lederskap» innebærer ikke at man kan akseptere større påkjenning/ulempe enn dersom formålet er annen form for dressur.
Å rykke i båndet eller å ta i hunden uten at det påfører skade eller smerte vil ikke være i strid med dyrevelferdsloven.
Dette er en god avklaring og god veiledning i dressur av hund.
Vi fuglehundfolk har all grunn til å være stolte av vårt hundehold, og vi skal stå opp for vår trivelige og sunne hobby! Som NKK sier; «Hund til nytte og glede!»